Jøssinger og stripete - Ikke bare «mennenes krig»

Hva ville skje i «Festung Norwegen» etter at tyskerne hadde kapitulert på kontinentet ? Full forvirring, kaos og ødeleggelser ? Eller ville Terboven kjempe videre med de 350 000 tyske soldater som sto i Norge ? Med alliert invasjon av Norge via Sverige som konsekvens ?

I denne time 4 av Museums serie «Angrepet på Norge 9.april 1940» får vi høre historiker Tore Pryser fortelle om «Brennpunkt Lillehammer», en ny bok som kommer ut denne våren, hvor alle disse sluttspill scenarioene blir beskrevet.

Vi møter også historiker og forfatter Mari Jonassen, som kommer ut med boken «Norske kvinner i krig 1939 – 1945» denne våren. – Det var ikke bare «mennenes krig», sier Jonassen, som forteller om en lang rekke kvinner som ikke bare drev med illegal, sivil motstand, men som også fikk våpentrening og deltok i skarpe aksjoner.
Direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret forteller om sivilbefolkningen under krigen og
hvordan okkupasjonen var en lang prosess med mange virkninger og sterke,
sosiale brytninger mellom forskjellige grupper. Norge var det landet i Norden
som ble mest utsatt for total nazifisering, sier hun.

Noen tok aldri stilling, men samtidig fikk man merkelapper som Jøssinger, stripete, quislinger,
landsforrædere, kollaboratører, overløpere, tyskertøser, brakkebaroner,
profitører, gode nordmenn, dårlige nordmenn, gutta på skauen.

Lenge etter 1945 kunne dette uformelle «eksamenspapiret» fra okkupasjonstiden få
større betydning enn mang en formell utdanning, sier Guri Hjeltnes.