Sildesalaten i det norske flagget ble etter hvert et symbol som skulle fjernes i den politiske striden rundt 1905. Men midt på 1800-tallet var de svensk/norske fargene det norske handelsflagget svært viktige når de første, norske seilskutene ankret opp i Shanghai og Hong Kong. - Det er få som kjenner til at Sverige/Norge var ett av de første landene som fikk en egen traktat med Kina. Allerede i 1847, rett etter opiumskrigene. Og denne traktaten ga mange rettigheter, blant annet rett til å seile på de kinesiske havnene. Det er professor i historie ved Universitetet i Bergen, Camilla Brautaset som sier dette. Hun er en av forfatterne og redaktørene av den nye boken «Møter med Kina» som nettopp har kommet ut på Fagbokforlaget. Sammen med førsteamanuensis Karina Hestad Skeie fra NLA Høgskolen i Bergen forteller hun i MUSEUM om hvordan flere hundre norske misjonærer, sjømenn og diplomater reiste til Kina i perioden 1890-1937. - Det var urolige tider og flere kriger og opprør i Kina på slutten av 1890-årene, og det drev ratene i været. Dette passet bra for norsk skipsfart, som fant et lukrativt marked på den andre siden av verden, sier Brautaset, som er ekspert på økonomisk og maritim historie. - Det var i dette markedet norske redere for første gang spesialiserte seg i dampskip og fant nye måter å slutte kontrakter på. Nå ble det mer fast utleie, i form av certepartier, og ikke sjelden ren utleie av skip med bare noen få norske offiserer og lokalt mannskap, sier Brautaset. Misjonærer I boken «Møter med Kina» er det også flere artikler om hvordan Kina ser på sin egen historie, og hvordan den kinesiske kulturen tok imot de mange, europeiske misjonærene som strømmet til Kina på slutten av 1800-tallet. - Det var flere hundre kvinner, både gifte og ugifte, som ble sendt til Kina fra misjonsforeninger i Norge, sier Karina Hestad Skeie. – Dette ble en viktig, transnasjonal arena for dem, og noen har satt varige spor i kinesisk historie, sier Skeie. Hun forteller blant annet den utrolige historien om den myndige damen fra Bergen, misjonæren Marie Monsen, som ordnet opp med kinesisk sjørøvere og ble viden kjent for sin resolutte opptreden. - Marie sjekket alltid med Gud hva hun skulle gjøre og var helt trygg på at det var en grunn til at hun skulle ble tatt til fange av «røverne». Og på en måte fikk hun rett, sier Hestad Skeie, for bare noen måneder etterpå reiste hun rundt overalt og holdt taler sammen med tidens største vekkelsespredikanter. Bergen Sjøfartsmuseum Rammen rundt MUSEUMs fortelling om Norge og Kina er et besøk på loftet ved Bergen Sjøfartsmuseum, hvor konservator Bård Gram Økland henter fram malerier og fotografier, brev og dokumenter som er på å belyse kontakten med Kina. Programmet sendt første gang lørdag 24/11 2018. Med Camilla Brautaset, Karina Hestad Skeie og Bård Gram Økland. Programleder Øyvind Arntsen