"Erilar Raskar runor" - det er den foreløpige tolkningen av de synlige runene på en kjempestor bautastein fra 400-tallet. Glemt i hundrevis av år, men gjenbrukt som trinn i gårdstrapp og senere som hvilestein på tunet ved Øverby gård i Rakkestad i Indre Østfold. At det var runer på steinen ble oppdaget høsten 2018 til stor forbauselse og internasjonal oppstandelse. - Dette er blant de aller eldste runesteinene vi kjenner til i Norge og i runeforskermiljøet er det den reneste sensasjon, sier runolog Jonas Norby. I MUSEUM leser og tolker Nordby de runene som foreløpig er oppdaget på den massive og store Øverbysteinen. Da den ble reist som bauta for 1600 år siden raget den minst 2,5 meter i høyden. Bredden er drøye 1 meter og tykkelsen er også imponerende, minst 40 cm. - Det er spor etter runer også på den store flatsiden, men det er først og fremst runetegnene på den ene smalsiden av steinen vi foreløpig har forsøkt å lese og tolke, sier Nordby. Kulturhistorisk museum i Oslo og Fylkeskonservatoren i Østfold er nå i full gang med skanning og videre undersøkelser. Det er altfor tidlig å plassere steinen inn i en større sammenheng eller si noe helt sikkert om innholdet. Men noe er sikkert, sier Nordby. Ekstra gammelnorsk - Dette er språklige ytringer fra folkevandringstiden, vi kan jo kalle det «ekstra gammelnorsk», sier runeforsker Nordby. Språket rett før vikingtiden var en utløper fra de germanske språkene, og det ur-nordiske talemålet var dramatisk forskjellig fra norrønt, sier Nordby, som rett før jul tok sin doktorgrad på lønnruner ved Universitetet i Oslo. – Vi sliter litt når vi møter slike gamle kilder, sier han, og viser til at det er få andre runeinnskrifter å sammenligne med. En annen spesiell ting er at runene løper fra høyre mot venstre, noe som ikke er så vanlig, sier Nordby. - Det eneste vi kan lese nogenlunde sikkert er de tre ordene «Erilar, raskar runor». En "jarl" fra folkevandringstiden snakker Jeg tror ERILAR er en tittel, noe som kan minne om det yngre ordet «Earl» eller Jarl i norrønt. Ordet er kjent fra 8-9 andre runesteiner og etter mitt syn betyr det ikke «runemester» eller «runemagiker». Det er en verdslig tittel i et slags høvdingesystem, sier Nordby. Deretter kommer ordet RASKAR, som kan minne om et norrønt ord som betyr «komme til års», «være dyktig til noe» eller et adjektiv. Men her betegner det mannen ERILAR som et personnavn eller tilnavn. Til slutt leser vi ordet RUNOR, som betyr akkurat det, nemlig runer. Og da har vi en setning hvor vi savner både start og slutt, sier Nordby. Han mener det muligens kan mangle et «Ek» i starten, og kanskje et verb mot slutten av den avbrutte teksten. Da kan det tenkes at setningen kan leses som (Jeg), Jarl Raskar (skrev/hogg) runer. En mulig tolkning er da at Jarlen het Raskar og at det er han som har fått runene ristet. - Men det mangler mye forskning, og vi må fortsette å lese og tolke innskriften, diskutere den og vurdere flere muligheter. Dette er spennende, sier Jonas Nordby.